Det er full blomstringstid i elvedalen som følger elva Amadorio. Her har vi nylig fått en fin park med stier og parkanlegg. Akkurat nå så blomstrer mange av buskene. Gartnerne har satt farger sammen slik at du opplever store farge-flater når du går igjennom dalen.
Her er en liten boganvilla-video:
Fra forsiden av reguleringsplanen
Kommunen har godkjent en reguleringsplan for å bevare Gamlebyen. Høringsfristen går ut den 22.7. Gamlebyens vel har bedt om utsettelse på høringsfristen, men har ennå ikke fått gjennomslag for dette.
Vi har planen på kontoret. Den består av nesten tusen sider byplan-språk, og jeg orker ikke å gå igjennom alle disse. Jeg har derfor spurt en venn som er bygningsingeniør som kjenner forrige versjon av planen, om å hjelpe meg. Vi satt oss ned en liten time idag, og han gikk igjennom hovedpunktene.
I løpet av noen dager får jeg et sammendrag av planen fra ingeniøren, som jeg deretter vil oversette og publisere. Samtidig håper jeg at vi får vi et pristilbud for en juridisk og teknisk gjennomgang av de enkelte bygninger.
Etter å ha fullført vår nye logo og plakater, har vi nå gått i gang med å gjøre kontoret til et vakrere sted for våre aktiviteter.
Med vilero mener folk typisk Villajoyosa. Maleren Serafin Santiago synes jeg er en av de som best klarer å fange byens uttrykk.
I dag fikk vi to oljemalerier av Serafin som henger til salgs hos oss for 125€ per. stykk inklusive ramme. De er så ferske at de er ikke kan hverken flyttes eller tas på. De trenger flere dager før de tørker. Her er det ene.
Jeg har også tatt ned alle gamleby-skissene som var grunnlaget for logoen vår ned til Serafin. Nå skal han lage en collage av disse under tittelen Veien fra bilde til logo. Gleder meg!
Nå som det har blitt litt varmere, har vi flyttet fra den solfylte Raconet til den litt mer skyggefulle baren til Roberto på Kirkeplassen i Gamlebyen.
I dag kom en av de som hjalp oss med å starte bloggen, Nora Lie, innom sammen med datteren Une. Une er fem og skal ha sin første skoledag i morgen – i Norge.
Nora og Une på Kirkeplassen
Nora er fotograf og ga oss de utrolig fine bildene vi hadde de første månedene. Her er noen fine bilder fra Gamlebyen som dere kanskje husker – alle med grader av blått.
For 21. gang holdes det en pebrereta-konkuranse i Villajoyosa. Som vanlig holdes den på la Plaça de la Llum i Poble Nou bydelen. Konkurransen begynner kl. 20.
Dette er en populær begivenhet i byen, og den føyer seg til andre kulinariske hendelser som alle hører inn under byens eget varemerke La Vila Gastronómica.
Pebrereta, denne byens egen tomatsaus, lages av grønn paprika, tomat, squash og sangatxo, en svært smakfull del av tunfisk. Råvarene er felles for alle, men hvordan den lages er forskjellig for hver enkelt kokk.
Konkuransen akkompaneres av et av byens messingkorps. Det settes også opp en liten tapas-bar hvor overskuddet av salget går til foreningen Destralers, som i år den kristne kongen i fiestaen Moros y Cristianos.
Dette er spansk fiesta på sitt beste, og en opplevelse å være med på!
Første gang med ny hatt. Er ikke helt sikker på hvordan denne går…
I dag har jeg startet å skrive i Facebook og siden tatt teksten tilbake til bloggen. Artig å forsøke forskjellige vinklinger:
Jeg har vært med kunder av Villajoyosa Eiendom og forsøkt å finne den ideelle feriebolig i den vakre byen vår. En kommer nær innpå folk når en forsøker å forstå både dere uttrykte behov, og behov jeg vet de ikke er klar over ennå.Det er en utfordrende og stimulerende oppgave. Men også krevende. F.eks. har jeg ikke klart å få ut poster på bloggen i flere dager.
I tillegg dundrer Apples utviklerkonferanse av gårde med ca. 5 timelange foredrag daglig. Jeg klarer i høyden å få med meg ett om dagen. Dette er imidlertid kunnskap som vil komme bloggen tilgode i løpet av året som kommer, og livsviktig for kunnskapsarbeidere.
- Telefon: 966850010
- Adresse: Canalejas 7 (rett ovenfor apoteket)
De startet i Alicante i 1994 og var da de første som la vekt på et naturlig uttrykk som inkluderte naturmaterialer og enkelhet i uttrykket (i motsetning til kompleksitet og overflod).
Grunnleggeren, Pedro Selles, som er selvlært, har basert sin dannelse på studier av malerkunst, historie, billedhugging, mytologi…
Med denne bakgrunnen setter han blomsten som det mest sentrale skjønnhetselement, og bygger ut ifra den en kreasjon basert på naturlige elementer og sin egen formsans.
Personlig service og fraværet av kataloger gjør Flors i Fulles et sted en gjerne kommer tilbake til .
Flors i Fulles, naturlig utvalg.
Lørdag 7 juni kl. 20 er det konsert i den gamle kirken i gamlebyen.
Jaume Llinares (fiolin) og Salzillo string quartet, spiller, Turina, Toldrà og Haydn.
Billetter 5€.
Nå begynner tomat-sesongen i Villajoyosa.
Tomaten kan spiser rå, fritert, kokt, som saus, som jus eller som gazpacho. Den kan tas med litt salt, med olivenolje, med en ansjos på toppen, eller bare som den er – noen spiser tomater som andre spiser epler.
Tomaten er næringsrik og forfriskende. Og med sin smak og rimelige pris, er den en del av det daglige kosthold for de fleste spanjoler.
Denne lille grønnsaken (er den det forresten?), har også gjemt i sitt indre flere terapeutiske elementer og brukes mot kreft og andre sykdommer. Bare hør:
I tillegg til å virke utskillende og med det få giftstoffer ut av kroppen, reduserer den selv urinsyre og kolesterol. En undersøkelse i Nord-Carolina, USA, konkluderte med at risiko for hjertesykdom ble redusert til det halve hvis du hadde tomaten i din daglige kost.
Det er viktig å få tak i tomater med god kvalitet, som for eksempel tomater som har fått riktig modning på tomatplanten. Modning og sort avgjør hva man skal bruke tomaten til.
I Villajoyosa er vi heldige som har et landbruks-kooperativets butikk. Det er en mindre butikk, men med mange sorter og gode kvaliteter.
Tomatens næringsinnhold:
Man har observert følgende helsefordeler:
Tomaten er den viktigste matvaren i gazpacho, som serveres på alle spanske bord om sommeren.
Slik vi lager gazpacho hjemme hos meg:
Lag gazpachoen ferdig med en kraftig hurtigmikser.
Serveres kalt i glass eller kopp, som forrett eller som forfriskning.
Vel bekomme!
Oransje rose i Costera del Mar
Rosebedet som ligger langs den gamle muren på gata Costera del Mar, er i full blomst. Bedet, som heller, er blitt litt terrassert. Pigghekken som verner rosene er klippet ned, og nå kan en komme seg helt bort til rosene uten å stikkes til blods.
Jeg er svak for oransje. Her er en liten Vine-video.
Det er skammelig langt mellom restauranter og barer som tilbyr Wifi til gjestene sine, hvertfall på stranda. Akkurat nå vet jeg om to:
Linkene på begge er til deres sider på Foursquare. Der finner du kart og telefonnumre.
For begge gjelder at du må be om passord.
Både Pablo og Matteo fortjener skryt for å holde en gratis tjeneste åpen. Jeg har forsøkt å overbevise alle i min del av stranda til å tilby dette, men uten hell. Pablo og Matteo har funnet på dette selv, så desto mer ære til de!
Så nå kan du spise og drikke godt og samtidig gjøre dine Internett-plikter!
Endelig, endelig har vi hatt to skikkelige sommerdager i byen. Temperaturen har ligget på et par og tredve. Tørr fin varme som kjennes herlig ut!
På stranda er mange som bader. En nordmann jeg traff hadde vært tyve ganger i vannet i går. Han var helt ekstatisk:
Som ganske så tilpasset temperaturen her, så jeg nok litt forskrekket ut da jeg lyttet…
Parkvesenet er i full gang på stranda. Sanden siles for rusk og rask, stoler og parasoller er laina opp og butikkene med badeutstyr er oppe alltid. Vi har til og med fått en slik butikk på Arsenal-stranda!
Det har vært vanskelig å få nye målere av temperaturen. Aitana til Kiko forbarmet seg over mitt behov for å måle, men med mye om og men. 23,8 grader er kaldt for en *vilera*
Moderne betyr bygd etter år 2000, isolasjon i veggene og fravær av mugg, og typisk betyr at leilighetene har den fargeglade stilen som kjennetegner husene i Gamlebyen.
Vi har leiligheter med 3, 4 og 6 sengeplasser. Bare en leilighet har ikke heis. Bare en har ikke internett. De beste har nordiske og nordeuropeiske TV-kanaler, air-condition, oppvaskmaskin og terrasser.
Prisene er deretter.
For juni-juli ligger prisene fra 350 til 500 euro per uke. I august er prisene fra 500 – 650 euro uka. Vask er inkludert.
Trykk på leilighetsnummer for å se leilighetens side på Villajoyosa Eiendom.
| Ledige leiligheter | Ant senger | Strand | Heis | Air-cond | Inter-nett | NRK | Ter-rasse | Uke-pris |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1A) frem til 18.7 | 6 | Ja | Ja | Ja | Ja | Nei | Nei | 950€ |
| 1A) 28.7 – 5.8 | 6 | Ja | Ja | Ja | Ja | Nei | Nei | 950€ |
| 3A) 1–12.7 | 3 | Ja | Ja | Nei | Nei | Nei | Nei | 500€ |
| 3A) 6–31.8 | 3 | Ja | Ja | Nei | Nei | Nei | Nei | 650€ |
| 4B) 11–31.8 | 6 | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | 650€ |
| 4A) 26.8–16.9 | 4 | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | 500€ |
| 2) Hele sommeren | 4 | Ja | Ja | Ja | Ja | Nei | Nei | 350–500€ |
Forskudd 50% ved reservering.
Ring oss på +34 6 9999 3535 (norsk) og +34 6 9999 3530 (engelsk/spansk) og bestill nå!
Denne høytiden er eldgammel og førkristen skikk, hvor man feiret årets lengste dag for innhøsting og den korteste natt, med ritualer for å styrke det gode og bekjempe onder.
I følge arkeologene i byen, har mange av ritualene en gresk opprinnelse. Grekerne delte tilværelsen opp i fire elementer: jord, vann, luft og ild. I løpet av kvelden og natten er utføres minst fire ritualer mer eller mindre knyttet til disse elementene:
Redaksjonen er på stranda hele kvelden. Og så lenge det er lyst finner dere os nok. Velkommen til årets fineste kveld!
Forleden dag så jeg en rar, rød liten postkasse på fortauet rett ved siden av huset mitt. Postkassen sto hos han som handler badeutstyr. Idag måtte jeg undersøke saken nærmere.
En ny underlig postkasse har dukket opp i Calle Arsenal!
Jeg fikk fortalt at postkassen drives av Easy Post, et privat selskap. Butikken som har postkassen solgte også frimerker for selskapet, 0,8€ for et kort til Norge. 4 cent mer enn på postkontoret.
Tanta mi var postmester i Baltsfjord på Senja. Stedet hadde til og med et eget postnummer. Da jeg var barn imponerte dette meg. Som andre samlet jeg frimerker og sorterte disse på Norge og utlandet. Frimerkene jeg er ikke merket med land i det hele tatt! Vil noen samle på disse?
Easy Post, i all verden hvilket land er dette frimerket fra?
Post er et sted jeg nødig besøker, og bare når en en sjelden gang får et rekommandert brev. I dag sender vi bare post til de som ikke har mail eller Facebook. Når barnebarna så frimerkene til Easy Post, lurte de på hva det var for noe rart, og deretter ville de få klistre frimerkene på kortene.
Jeg har en far og en tante som ikke jeg kan sende mail dele bilder bilder på internett med, så for meg var dette en velkommen anledning til å gjøre noe annet enn å ringe.
Easy Post er et synlig tegn på at nok en æra er over. Fra å være en av samfunnets pilarer, har posten blitt noe en anakronisme – noe gammelt og pussig noe.
Men samtidig en ytterst velkommen tjeneste på stranden og i Calle Arsenal. Snakk om luksus! En nabo som alltid er åpen og selger kort, frimerker og har postkasse! Kanskje vil posten få en ny vår her på stranda?
Mens jeg sitter og skriver på denne posten, kommer en lysegul og tilsynelatende tam fugl flyvende og setter seg i håret på kona mi som sitter og leser. Hun skvetter forskrekket opp og fekter rundt seg. Fuglen flyr bort på bordet hvor jeg sitter og spiser speilegg. Fuglen vil ikke ha brød. Den vagger bestemt bort på tallerkenen og begynner å spise av speilegget mitt.
Det blir stor oppstandelse. Og datra mi Astrid, ringer til Kiko for hjelp. Kiko kommer etter ti minutter, sier det er en nymfeparakitt, setter den i en eske og tar den med hjem til barna sine.
Dagen har ellers stått i familiens tegn. Barn lar seg ikke nøye med Gamlebyen, og det er fulldagsoppfølging for både forelder og besteforeldre.
Hver ettermiddag er et barnebarn og rir. Kiko har funnet en annen hestefarm enn vi brukte i fjor, og Embla, Hedda og Aitana er der hver ukedag. Lorenzo, en mann med 50 års erfaring legger stor vekt på å lære barna styre hesten med bena. Hestene er andalusiere som ellers brukes til tyrefekting og er svært så aktive. Dette er en tøff læreplass. Men jentene er svært fornøyde.
Bård har vært ute med faren sin på en vannscooter i dag. De hadde en halvtimes tur på en bukt med ca. to meter høye bølger. Scooteren hadde 70 hestekrefter og var svært rask til å reagere. I morgen skal de ut til Benidorm-øya på en times-lang tur.
Kl. 1500 gikk jeg med Astrid til en bar i Valencia-gaten for å spille sjakk. Der satt det 6–8 mann og spilte hurtigsjakk. De startet en liten lynsjakk-turnering og Astrid og jeg ble invitert inn. Astrid takket ja og ble med på 5–6 runder. I løpet av rundene gikk det frem at de som spilte hadde en gjennomsnittlig rating på 2100. Mye høyere enn min datters og hinsides mye over det jeg ville hatt.
Det blir mye fotball om dagen – litt for mye for meg. TV-en med boksen med alle norske kanalene, står i vår del av boligen. Så i dag bestemte jeg meg til å prøve Airplay fra iPohone til Apple TV-en i den andre delen. Det gikk overraskende bra, og med utrolig fint bilde. Jeg hadde imidlertid ikke abbonement på Sumo og TV2, så da ble det fotball fra 22–01 i går også…
Middelhavsreker er julemat i Villajoyosa. De er sjeldne og dyre!
For sønnen min Martin er store middelhavereker noe av det han forbinder med Villajoyosa. Så etter å ha forhørt meg at, valgte vi å spise på Hogar del Playa på Pere-plassen.
Hogar del Playa er strand-avdelingen for den store restauranten Hogar del Pescador som ligger vis-a-vis bensinstasjonen oppe i byen.
De har spesialisert seg på sjømat og hadde alle slags reker, kreps, sjømat og fersk fisk. Så da ble det både friterte og grillede reker og kreps og mye annet godt.
I ettertid diskuterte vi prisen. Den var omtrent dobbelt av hva vi betaler ellers. Men allikevel bare 250 kroner på hver. Og en kvalitet på sjømat som jeg ikke kan huske jeg har opplevd i år.
Hogar del Playa er virkelig stedet for sjømat og fisk av beste kvalitet! Men i dag skal vi spise enkel og god lunsj hos Matteo.
Det bor endel eldre mennesker i Gamlebyen. Noen av de driver med håndverk. I Carrer Costereta, akkurat der den lille gata går over til trapper holder denne mannen til. Han sitter noen ganger i døråpningen, andre ganger på en stol ute i gata.
Han fletter vesker og beholdere med noen strå. Stråene henter han oppe i fjellene. Etter 14 dager i bløt, banker han stråene med en trekjevle og de er da klare til å benyttes. Stråene har veldig sterke fiber. Hvis du surrer de rundt fingeren og drar til så kuttes fingeren før stråene ryker, sier han og viser meg.
Han er mannen du skal handle av hvis du vil ha ekte suvenirer fra byen. Hver veske tar mange timer. Prisene ligger fra 14€ og oppover.
Vinteren i kjelleren til utsalget og galleriet kan være hard for en maler. Det kan gå dagevis mellom hver gang en mulig kjøper går forbi. Og hvis noen kjøper noe er det ofte en liten akvarell til tjue euro.
Men sommeren har vært totalt anderledes for Serafin. I den siste tiden har kunder stått i kø for å få malt store bilder. Her er hva han holdt på med i forrige uke. Flere av bildene kunne han ha solgt flere ganger!
